Reisebrev fra Tyrkia

Da var de to første dagene av treningsleiren over.

Været er som alltid upåklagelig i Tyrkia. Banene ok og hotellet helt utrolig. Blir vi ikke bedre som lag hær nede blir vi aldri det. Alt ligger til rette for oss med to økter om dagen.

Til mødrene av våre spillere kan jeg berolige dere med at treningsutstyret blir vasket og strøket hvær dag av hyggelig hotellbetjening.

Som alltid er det noen enkelthendelser når man er på reise som vi må trekke frem. Bagasjen til halve laget lå igjen i Oslo når vi landet i Tyrkia. Så første trening var preget av dårlig fottøy.Men dagen derpå var alt på plass.

Første økt kunne for øvrig fort ha endt opp som beachfotball istedenfor gresstrening. Prøv å si ABC på Engelsk. Du finner fort ut at C og sea er helt likt i uttalelse.
Dette medførte at reiseleder Johnsen havnet på stranden med utstyret når han spurte på sin avslepne engelsk etter bane C i resepsjonen.

En rask telefon til trenerteamet løste opp i flokene og treningen tok til på bane c langt unna havet.

I morgen venter første kamp mot et lag fra Østerrike. Guttene virker klare til kamp og ser frem til internasjonal motstand.

For øvrig har dagene gått med til svømming mens noen har prøvd seg i bordtennis. Lille som selvutnevnt Lenangenmester i bortennis tapte 10 kamper på rad mot en i av
sjefene.

Den siste endte 11-0. Slikt går ikke upåaktet i et idrettsmiljø.

Juniorene går foran i treningsituasjon og når det er bend-over stiller de i stort flertall. Virker faktisk som noen liker å bli skutt på. Kaptein Løvland tar seg ofte av juniorene og står sammen med dem  når tapere av konkurranser kåres.

Nå går vi bare å venter på at noen skal utfordre Johnsen i bordtennis. Han mener selv at hvis noen skal ha muligheten må det være bra sent på kvelden.


Vi høres.

Hilsen fra Tyrkia.

Vegard og Dan-Håvard