Skjebnetap mot TUIL

Kampen som L/K burde vunnet greit, ble i stedet tapt på en særdeles forsmedelig måte. Steffen Dreyer ble utvist på uforklarlig vis etter et kvarter, og L/K måtte dermed spille med ti mann i 65 minutter. Da ble laget redusert til ni etter at André Fagerborg fikk sitt andre gule for dagen. Da ledet TUIL 1-0 etter en flott scoring av unggutten Fredrik Allertsen. Selv med ni mann klarte L/K å skape sjanser på TUIL, men ikke uten at man måtte blottlegge seg kraftig bakover. TUIL hadde flere fete sjanser, og til slutt var lynvingen Mats Tunstad helt alene igjennom og satte ballen i mål.

Allerede etter et kvarter fikk altså kampen delvis ødelagt med unge Dreyers utvisning. Og fra et unektelig subjektivt ståsted, er det fristende å konkludere med at det er dommeren som bidrar til ødeleggelsen. Steffen, som hadde fått et korrekt gult kort for en takling tidligere i kampen, får et oppspill i sin midtspissposisjon. Han har ballen, skjermer den med seg mot eget mål under kraftige angrep av en TUIL-forsvarer. Steffen og forsvareren ramler til slutt over ende og det blir dømt frispark til L/K. I tumultene og mølja i etterkant av fallet blir TUIL-spilleren liggende med hendene foran ansiktet. Dommeren trekker opp det røde kortet til en totalt himmelfallen Steffen Dreyer, som må tusle av banen. Forklaringen var at Steffen hadde sparket TUIL-spilleren i ansiktet. Vanskelig å se eller si hva som egentlig skjedde, men det var i hvert fall ikke mange andre enn dommeren som har sett noe bevisst spark fra Steffens side. Steffen blir taklet selv og om han har touchet borti en annen TUIL-spiller i fallet, så er i hvert fall ikke det rødt kort. Men, men.

Etter utvisningen gikk L/K over til 4-4-1, noe som krevde mye av den enslige spissen Rune Kristiansen. Rune løste oppgaven forbilledlig, med utrettelig jobbing gjennom hele kampen, men ble selvsagt litt for alene når midtbanen måtte ofre seg mer bakover på banen. Til tross for tallmessig underlegenhet var sjansene ganske likt fordelt, og den aller største var det uansett L/K som hadde i første omgang. En lang ball opp fra L/Ks venstreside møter Kristiansen med hodet og nikker den forbi en utrusende Hans Henrik Johansen i TUIL-buret. Ballen har stø kurs mot mål, men for sent oppdager Rune at en TUIL-forsvarer har rukket tilbake. Dermed blir ballen beinet ut i siste øyeblikk. TUIL hadde også sine tilbud, men enten så ryddet Jørgen Vik opp eller så gikk avslutningene i retning fjøsen bak mål.

Andre omgang ble mye av det samme. L/K var fullt høyde og vel så det mot et bra besatt TUIL-lag med fem mann fra A-stallen.  Dommer John Arne Mathiesen hadde en svart dag på jobben og hadde en rekke merkelig avgjørelser. Ikke alle gikk i L/Ks disfavør og ikke alle var dommerens egen feil (den ene linjedommeren vinket for eksempel tilsynelatende offside på en TUIL-corner). Men faktum er i hvert fall at L/K-spillernes tiltakende frustrasjon over dommeren dessverre ble mer og mer synlig, og hørbar, utover i kampen. Igjen, fra et subjektivt ståsted, burde i det minste kortene vært mye jevnere fordelt enn de ble. TUIL fikk bare ett gult kort, men gikk fri fra flere direkte nedsparkinger og sabotasje av spillet uten at dommeren stakk hånden i lomma. Det gjorde nok sitt til at kampen kokte over til slutt. Stemningen på banen ble amper, L/K og TUIL ropte på gule kort i en rekke dueller, og til slutt, ti minutter før slutt, fikk da kaptein Andre Fagerborg sitt andre gule.

Vi skal være de første til å understreke at L/K-spillerne ikke har noen grunn til å være stolte av den generelle utenomsportslige oppførselen på krøllgressbanen mandags kveld. Det ble alt for mye klaging og smelling gjennom store deler av kampen og det skal ikke forekomme. La det være klinkende klart. Hadde dommeren hatt dagen, hadde kampen neppe blitt som den ble, men det er likevel ingen unnskyldning for L/K.

At L/K selv med ni mann klarte å skape store sjanser sier litt om hva man kunne utrettet med 11 mann. L/K hadde store sjanser, blant annet Fagerborgs fantastiske dobbelsjanse i andre omgang som TUIL-keeper Hans Henrik Johansen paraderte til corner, og hadde man klart 1-1, kunne man safet resultatet mer hjem enn tilfellet var når det sto 1-0. I stedet ble det altså 2-0.

Nå må man bare legge denne kampen bak seg og ta med seg videre det som tross alt var positivt.

* Et resultat av kampen er at L/K må stille uten Steffen Dreyer og Andre Fagerborg i hjemmekampen mot Bardu. Et annet resultat er at vi ligger fire poeng bak TIL 2, med en kamp mindre spilt og det kan bli tøft å ta igjen. L/K har jo i utgangspunktet langt tøffere kamper igjen enn kampen på krøllgresset (feks borte mot Skjervøy og Senja), men hvis man klarer å jobbe så godt som man gjorde med 10 og 9 mann i går i resten av kampene, så kan man ikke utelukke at L/K kan nå igjen TIL 2.

* Hittil i sesongen har L/K avgitt poeng i fire kamper - alle mot B-lag. Tap mot TUIL 2 og TIL 2 og uavgjort mot Skarp 2 og TUIL 2.

* TUIL stilte med mye ungt, men hadde fem spillere fra A-stallen med: Hans Henrik Johansen, Vegard Knutsen, Leo Olsen, Mats Tunstad og Gaute Helstrup.

TUIL 2 - L/K 2-0 (0-0) 1-0 Fredrik Allertsen (70), 2-0 Mats Tunstad (90)

L/Ks lag: Jørgen Vik; Jens-Georg Løvland, Stian Amundsgård, Tor-Arne Larsen, Freddy Skogvang; André Fagerborg, Lasse Hausner, Tom-Jørgen Gangsø; Frode Larsen, Steffen Dreyer, Rune Kristiansen.

Innbyttere: Rune Lillevik for Tom-Jørgen Gangsø og Øyvind Garfjell for Freddy Skogvang.

Gule kort L/K: Tor Arne Larsen, Stian Amundsgård, Frode Larsen

Røde kort L/K: Steffen Dreyer, André Fagerborg (to gule)

Dommer: John Arne Mathiesen - mistet kontrollen tidlig og gjenvant den aldri