Minneord om Erling Karlsen jr

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Erling Karlsen jr. døde den 14. juni 2018.

Erling, eller Elle som vi likte å kalle han, var vår tids største lokale idrettsleder.  Han la ned et enormt arbeide for Lyngen IL og senere Lyngen/Karnes IL (L/K), og var et stort forbilde for oss alle i L/K.  Tapet og tomrommet etter han er uendelig stort.

Elle kom fra en stor familie hvor idretten var sentral, og hvor flere av hans søsken var både aktive idrettsutøvere og idrettsledere.

Senere ble han gift med Laila, som alltid sto ved hans side, og som på sin måte har vært en viktig bidragsyter for idrettslaget.  Idrettslaget har mye å takke Laila for. Sammen fikk de 5 barn: Mona, Kjell Hugo, Arne, Torbjørn og Mariann.  Felles for dem alle var et brennende engasjement for idrettslaget, både som idrettsutøvere og tillitsvalgte.  Det var stort for Elle å oppleve at hans 3 sønner i 1989 spilte sammen på A-laget.

Elle startet sitt idrettsvirke med dugnadsjobb for LAIL i 1947, 13 år gammel.  Fra 1949 ble han virkelig engasjert i idrettslaget.  Samme år startet hans karriere som spiller.  Han spilte i flere tiår, og avsluttet som old-boys spiller.  Underveis spilte han sammen med flere av sine brødre.

Men det er først og fremst som idrettsleder Elle blir husket.  Fra 1949 til 2016 møtte han på samtlige 67 årsmøter i idrettslaget.  Det forteller alt.  Har var lei seg da sykdom holdt han borte fra det siste årsmøtet. Elle hadde omtrent alle tillitsverv det er mulig å ha i et idrettslag.  Hans engasjement og hans entusiasme ble lagt merke til, ikke bare i Lyngen, men langt utover Lyngens grenser.

Elle var også medlem i styret i Troms Fotballkrets i 10 år, og markerte seg også her som en pliktoppfyllende leder.

For sin store innsats for idretten fikk han mange utmerkelser.  Han ble tildelt Lyngen ILs gullmerke.  Han mottok Norges Fotballforbunds honorære lederstipend.  Han fikk Troms Fotballkrets hederstegn for administrativ innsats og tjeneste.  Han fikk tilsvarende hederstegn fra Troms Idrettskrets.  I 2012 ble han nominert til den prestisjetunge «Nikken-prisen», den høyeste utmerkelse en fotballeder kan motta i Norge.

Elle var en engasjert og patriotisk leder.  Det var alltid Lyngen IL og L/K i hans hjerte.  Han skydde ingen anstrengelser når noe måtte gjøres for å løfte laget fram.  Han var ærekjær, og intet ble overlatt til tilfeldigheter.  Oppgavene ble løst i minste detalj.  På kampdag sørget han for at alt var på plass: Flagget var heist, draktene lagt ut på hver spiller sin plass, kaffen var kokt m.m.  Han var den første som kom og den siste som gikk.

Han var inkluderende, og brydde seg om alle.  Spillere som kom utenfra ble fort kjent med Elle. Det kan vi se på responsen bl.a. på Facebook da dødsbudskapet ble kjent.  Nesten 500 har lagt igjen sin siste hilsen, svært mange av dem spillere og venner utenfor Lyngen.

Elle hadde en utrolig evne til å tilpasse seg den tida han levde i, etter hvert som han ble eldre.  Fusjonen mellom Lyngen IL og Karnes IL i 1990/1991 var en krevende tid, hvor følelser og entusiasme var i spill.  Elle tok elegant steget videre, og engasjerte seg med ny og sterk kraft i det nye LK.  Den nye klubben ble fort den ekte klubben i hans hjerte.  

Slik levde han, helt til det siste.  Han var alltid med.

Idrettsfamilien i L/K har svært mye å takke Elle for.  Lyngenfotballens stolte tradisjon og sterke kultur hadde ikke vært den samme uten Elle sin innsats.  I sorgens stund trøster vi oss med mange gode minner.  Minnene tar vi med oss, og med dem vil Elle leve videre med oss.

Elles avtrykk blir for alltid stående.  Han blir aldri glemt.

Vi lyser fred over Elle sitt minne.

Fra alle dine venner i idrettsfamilien Lyngen/Karnes IL.